Karate er et sivilt selvforsvarssystem fra Okinawa, sør for Japan. Karate, opprinnelig kalt Tode eller bare Te, kan oversettes som både tom hånd og kinesisk hånd. Gjennom handel med Kina fikk okinawanerne lære kinesiske selvforsvarssystemer, som Fujian Bái Hè Quán kung-fu, og disse systemene ble videreutviklet gjennom århundrer på Okinawa og flettet sammen med samuraikrigertradisjonen fra Japan. Karate kan derfor sies å være en slags syntese mellom sørkinesisk kung-fu, lokale okinawanske tradisjoner og japansk budo. Først tidlig på 1900-tallet ble karate spredd fra Okinawa til Japan, og deretter til resten av verden.  

Karate ble utviklet som et sivilt selvforsvarssystem til bruk i tilfelle man ble angrepet av en eller flere angripere. Det ble altså ikke laget for militær bruk på slagmarken eller for konkurranser i bokseringen. I den tradisjonelle karaten fra Okinawa er det fremdeles selvforsvar og utvikling av ferdighetene til den enkelte utøver som står i fokus, og konkurranseelementet er derfor mindre viktig. Dette skiller tradisjonell karate fra den karaten som praktiseres i mange karateklubber i dag, der karate i stor grad trenes som en konkurranseidrett. På Okinawa heter det at karate ikke er en sport, men en livsstil.

Karatetrening

Karatetrening består av tre til fire hovedelementer: de første tre er Kihon (grunnteknikker), Kata (studie av nedarvede teknikkmønstre) og Kumite (fri kamp/sparring). I tillegg kommer tøye-, styrke- og kondisjoneringstrening som et siste hovedelement (ofte kalt Junbi Undō og Hojo Undō på japansk). Under følger en kort beskrivelse av hver av disse treningsformene.   

Kihon 
Trening av grunnteknikker, som for eksempel blokkeringer, slag, spark, fellinger og kombinasjoner av disse, kalles Kihon. Når vi trener Kihon trener vi enten alene eller med en partner, og fokuserer på å utføre korrekte og effektive karateteknikker. 

Kata 
Katatrening består av å lære og studere gamle teknikkmønstre, kalt Kata (japansk: form). En kata er en lengre serie med karateteknikker som memoreres og trenes uten partner. Mange kata er svært gamle og har blitt overlevert fra generasjon til generasjon i århundrer. Kataene kan sees på som karatens lærebøker, og hver kata inneholder et repertoar av selvforsvars-teknikker. Analysen av kata til bruk i selvforsvar kalles Bunkai.  

Kata som egentrening trenes for å styrke kroppen, kroppskontroll, korrekte stillinger, god kroppsholdning, og for å innlære teknikk-kombinasjoner. Bunkai trenes gjerne med en partner, og trenes for å lære å bruke disse kombinasjonene i praksis. 

Kumite 
Kumite er sparring og mer eller mindre fri kamp mot en partner/motstander. Parøvelser med stresstesting av bunkai og selvforsvarsteknikker er også en form for kumite. Hos oss forsøker vi å trene kumite så realistisk som mulig, som vil si at vi vanligvis trener uten moderne konkurranseregler eller poengsystem. På høyere grader trener vi også ofte kumite uten hansker. Vi trener også sportskumite, og det er mulig å delta i konkurranser for dem som ønsker det.  

I kumitetrening er det aldri hensikten å skade sin motstander, og det er derfor svært viktig å lære selvbeherskelse og kroppskontroll. Vi har fokus på sikkerhet, og skader forekommer svært sjeldent. På graderinger skal man alltid gå kumite med hansker og tannbeskytter. 

Junbi Undō/Hojo Undō 
Junbi Undō betyr forberedende øvelser, og består av oppvarmingsøvelser og tøying. Hojo Undō betyr tilleggsøvelser, og består egentlig av all annen fysisk trening som bidrar til å styrke kroppen. Tradisjonelt ble det brukt spesielle okinawanske vekter og apparater til denne typen trening, som for eksempel jernsandaler og spesialiserte håndvekter, men alt av moderne vekttrening, armhevinger, situps og lignende øvelser faller inn under denne kategorien. På våre treninger trener vi hojo undō som regel uten vekter, med hensikt å bygge både styrke og stamina.  

Kondisjoneringstrening (som bruk av makiwara) har også vært en viktig øvelse i karate, tradisjonelt sett. Dette går ut på å utsette kroppen for ulike typer påkjenninger for å styrke både bein, hud og muskler. Eksempler på dette kan være slag og spark mot puter, sandsekker og, i mer ekstreme former, treverk og stein. Slik trening gjøres også med en partner og uten hjelpemidler. Kondisjonering av kroppen må selvsagt gjøres med forsiktighet. 

Kobudo 
Som i nesten alle karateklubber på Okinawa, trener Kofukan også med tradisjonelle karatevåpen. Slik trening kalles Kobudo og stammer fra en tid der man måtte forvente at overfallsmenn bar våpen som man måtte kunne forsvare seg mot.  Det finnes mange kobudovåpen, men hos oss praktiseres særlig tre typer: Bo/Kon – lang stav, Tonfa – “politikølle” og Sai – en gaffellignende parerdolk. Vi har egne kata for bruk av disse tre våpnene.