Her følger korte biografier, i kronologisk rekkefølge, over de viktigste historiske mestrene som har formet det vi i dag kaller Kofukan Shito-ryu Karate.  

Fang Qiniang (1600-tallet) 
Utviklet Bai He Quan (“white crane”) kung-fu på midten av 1600-tallet, i Fujian, Kina. Fang skal ha lært Louhan Quan kung-fu av sin far, som hadde studert kung-fu ved det søndre Shaolintempelet. Etter legenden skal hun ha lagt seg i hardtrening for å hevne sin far, etter at han ble drept av en lokal bande. Hun skal ha utviklet Bai He Quan etter å ha observert bevegelsene til to hvittraner som slåss. Kata som Sanchin, Hakucho, Papuren og Nipapo kan spores direkte tilbake til denne kung-fu-stilen.  

Sakugawa Kanga (ca.1733-1815) 
Født Teruya Kanga, men også kjent som Tode Sakugawa. Skal ha lært Okinawa-Te/Tode av sin far og fra tidlige Tode-mestere som Takahara Pēchin (1683-1760) og muligens Chatan Yara (1668-1756). Sakugawa skal også ha blitt akseptert som elev av den kinesiske diplomaten og kung-fu-mesteren Kosokun. Han tok flere elever og skal ha lagt grunnlaget for det som ble Shuri-te karate. Fra Sakugawa har vi blant annet kata som Kosokun-Dai og bojutsu-kataen Sakugawa-no-kon.  

Ryu Ryu Ko (ca. 1790-1880) 
Legendarisk mester i Bai He Quan kung-fu fra Fujian, Kina. Det finnes mange teorier, men hans kinesiske navn og identitet er ikke kjent. Tok imot flere tilreisende elever fra Okinawa, inkludert Higaonna Kanryo og Nakaima Norisato. 

Matsumura Sokon (1809-1899) 
Kjent som Bushi (kriger) Matsumura. Regnes som grunnleggeren av Shuri-te karate. Tidslinjen er usikker, men etter tradisjonen skal Sakugawa ha lært ham Tode da han fremdeles var en ung gutt. Kanskje var det først og fremst Sakugawas eldre elever som underviste Matsumura. Han ble uansett en stor mester og tjente som livvakt og kampkunstinstruktør for flere konger av Rukyuøyene (Okinawa). Han var også en mester i Jigen-ryu kenjutsu. Matsumura tok flere elever som selv ble store karatemestre, inkludert Itosu Anko og Azato Anko (1827-1906).  

Nakaima Norisato (ca. 1819-1897) 
Karatemester som studerte kung-fu under Ryu Ryu Ko. Grunnla Ryuei-ryu som en tradisjonell, hemmelig familiestil av karate, kun lært bort fra far til sønn.  

Matsumora Kōsaku (1829-1898) 
Karatemester fra Tomari og en sentral figur i utviklingen av Tomari-te karate. Trente elever som Kyan Chotoku og Motobu Choki, og utvekslet kata og ideer med Itosu Anko. En legende sier at han skal ha overvunnet og avvæpnet en sint Satsuma-samurai uten annet enn et vått håndkle, noe som gjorde ham til en lokal folkehelt på Okinawa. Underviste i kata som Naihanchin, Bassai, Rohai, Wankan, Wanshu, Jiin, Jitte og Jion.  

Itosu Ankō (1831-1915) 
Født Itosu Yasutsune, men kjent under tilnavnet «Anko» (Jernhesten). Regnes av mange som den moderne karatens far. Var helt sentral i å sikre karatetradisjonens overlevelse og for å introdusere karate for et større publikum. Var elev av Matsumura Sokon og utvekslet ideer og kata med blant annet Matsumora Kōsaku og hans elever. Tjente som sekretær for den siste kongen av Okinawa før Japan annekterte øygruppen i 1879. Han var i stor grad ansvarlig for at karate ble skolepensum på Okinawa fra 1905, og gjorde også en stor innsats for at karate ble popularisert i Japan. Lagde Pinan-kataene og egne varianter av en rekke kata (f.eks. Bassai Sho og Kosokun Sho). Blant hans elever finner man flere av de største navnene i karatehistorien: Mabuni Kenwa, Motobu Choki, Hanashiro Chomo, Funakoshi Gichin (grunnlegger av Shotokan) og Chibana Chōshin (grunnlegger av Shorin-ryu) mfl. 

Mester Itosu var kjent for sin enorme slagkraft, og skal blant annet ha overrasket og fanget en innbruddstyv ved å snike seg innpå ham, slå rett igjennom en tredør og gripe ham på andre siden. Deretter skal han ha invitert tyven inn på en drink.  

Aragaki Seisho (1840-1918) 
Tode-mester som tjente ved hoffet i Ryukyu-kongedømmet. Tjente blant annet som kinesisk-tolk, og skal ha besøkt Kina en rekke ganger der han blant annet studerte kung-fu i Fujian. Hadde en rekke kjente karatemestre som elever, inkludert Higaonna og Mabuni. Var en av få som det er dokumentert demonsterte karate ved en kampkunst-demonstrasjon ved hoffet i Shuri i 1867. I tillegg til Seisan, overleverte Aragaki kataene Niseishi, Sochin og Unshu.  

Higaonna Kanryo (1853-1915) 
Karatemester fra Naha som først var elev av Aragaki og deretter dro til Kina og studerte kung-fu i Fujian under Ryu Ryu Ko og antakelig andre mestre. Regnes som grunnlegger av Naha-te karate. Underviste i kata som Sanchin, Seisan, Seienchin, Shisochin, Seipai, Kururunfa, Sanseru og Suparinpai. Hans viktigste elever var Miyagi Chojun og Mabuni Kenwa. 

Motobu Choki (1870-1944) 
Studerte under både Matsumura, Itosu og Matsumora Kōsaku, og var en mester i både Shuri-te og Tomari-te. Kjent som den fremste praktikeren og kumiteeksperten i moderne tid. Huskes blant annet for å ha deltatt i en boksekamp mot en omreisende utenlandsk bokser i 1922, da han var 52 år. Motobu skal ha slått KO på bokseren med ett enkelt slag. Grunnla Motobu-ryu, og utvekslet ideer med Mabuni. Fremholdt Naihanchin som en spesielt viktig kata, men skal også ha undervist i Seisan, Bassai, Wanshu og Jitte.  

Kyan Chotoku (1870-1945) 
Karatemester i Tomari-te. Studerte først en kort periode under Sokon Matsumura og deretter under Matsumora Kosaku og Oyadomari Kokan (1827-1905). Utvekslet ideer med Mabuni og lagde kataen Annanko.  

Uechi Kanbun (1877-1948) 
Grunnlegger av Uechi-ryu, som han først kalte Pangainoon (halvhard-myk-stil). Tilbrakte mer enn ti år i Fuzhou og Nanjing, Kina, der han studerte og underviste i kung-fu. Han skal ha studert både Bai He Quan og Goangdong Shaolin tigerboksing under mester Zhou Zihe. Eneste kjente mester fra Okinawa som åpnet egen kung-fu-skole i Kina. Returnerte fra Kina etter at en av hans elever skal ha drept en mann i en slåsskamp, og nektet deretter å undervise i mange år. Flyttet til Wakayama i Japan, der han omsider ble overtalt til å undervise. Underviste i tre kata: Sanchin (Uechi Sanchin), Seisan (Higaonna Saisan) og Sanrinryu.  

Uechi ble oppsøkt av mester Mabuni ved minst én anledning, noe som inspirerte Mabuni til å lage kataen Shinpa sammen med Konishi Yasuhiro (1893-1983). Mabuni skrev også en artikkel om Uechi og hans karate, men det er lite sannsynlig at han fikk tilbrakt nok tid med Uechi til å lære hans tre kata. Det hevdes at det var Mabuni som foreslo navnet «Uechi-ryu», heller enn Pangainoon, som navn på Uechis karate.  

Wu Xiangui «Go Kenki» (1886-1940) 
Kjent på Okinawa som «Go Kenki». Tehandler og Ming He Quan («Whooping crane»)-kung-fu-mester fra Fujian, Kina, som bosatte seg på Okinawa. Utvekslet ideer med lokale karatemestre og lærte Mabuni sin versjon av kataene Hakucho, Nepai/Nipapo og Happoren/Papuren.  

Miyagi Chōjun (1888-1953) 
Grunnlegger av Goju-ryu (hard-myk-stil). Elev av Higaonna Kanryo og videreførte i stor grad hans Naha-te. Lærte også fra Go Kenki og skal ha reist med ham til Fujian, Kina. Lagde kataene Tensho, Gekisai Ichi, Gekisai Ni og sannsynligvis Saifa. Nær venn og medstudent av Mabuni. Grunnla karateklubben ved Doshisha-universitetet i Kyoto, og ba etter noen år Mabuni om å overta undervisningen da han selv skulle returnere til Okinawa. Mabuni underviste derfor først og fremst i Naha-te/Goju-ryu ved Doshisha.  

Mabuni Kenwa (1889-1952) 
Grunnlegger av Shito-ryu. Elev av både mester Itosu, Higaonna, Aragaki og Go Kenki. Mabuni jobbet som politiinspektør i Naha, og underviste blant annet i karate på politiskolen, før han slo seg ned i Osaka, Japan, i 1929 for å undervise i karate på fulltid. Han var en av de første som underviste i karate på det japanske fastlandet, etter Funakoshi Gichin. Regnes av mange som den aller fremste kata- og teknikkeksperten i karatehistorien. Skal ha hatt inngående kjennskap til minst 100 kata, og av disse overleverte han over 50 kata som del av Shito-ryu. Mabuni utvekslet ideer og kata med mestre i en rekke ulike kampkunster i tillegg til karate. Han var en mester i kobudo, og tillegg stormester i Shinden Fudo-ryu kenpo Jujutsu. Lagde også flere egne kata, inkludert Shinpa og Juroku. 

Mester Mabuni hadde en rekke innflytelsesrike elever, inkludert Tani Chojiro (Tani-ha Shito-ryu), Fujimoto Hiroshi (En-ryu), Iwata Manzo, Mabuni Kenei (Shitokai), Mabuni Kenzo (Seito Shito-ryu), Hironori Otsuka (grunnlegger av Wado-ryu) og Konishi Yasuhiro (grunnlegger av Shindo Jinen-ryu).

Sakihama Seijiro 
Karatemester fra Okinawa som først studerte under mester Kanemori «Kensei» Kinjo, som selv var elev av både Miyagi Chōjun (Goju-ryu) og Chibana Chōshin (Shorin-ryu). Flyttet til Kansai-regionen i Japan, der han ble elev av Uechi Kanbun da han startet å undervise Uechi-ryu til andre okinawanske emigranter i Wakayama. Kalte sin karate for Jugo Shizen-ryu (myk-hard, naturlig stil), og underviste i Uechis tre opprinnelige kata.  

Tani Chojiro (1920-1998) 
Studerte under både Kenwa Mabuni og Chōjun Miyagi ved Doshisha-universitetet i Kyoto. Fikk Mabunis velsignelse til å åpne sin egen skole, Shukokai, og til å bruke betegnelsen Tani-ha Shito-ryu. Var i en periode sjefsinstruktør ved karateklubben ved Doshisha. Hadde et vitenskapelig syn på karate, og utforsket flere teorier om hvordan karate kunne optimaliseres. Bidro til å spre Shito-ryu til store deler av verden gjennom Shukokais internasjonale suksess. Sendte mester Tomiyama og mester Omi til Europa som ambassadører for Shukokai. Nesten alle kata som i dag praktiseres i Kofukan er bevart slik de ble overlevert til Tomiyama og Omi fra mester Tani. “Rekonstruerte” kataen Koshiki Suparinpai, basert på dokumentasjon på at det en gang skal ha eksistert tre varianter av denne kataen.  

Fujimoto Hiroshi (1925-2012)
Mester Fujimoto var i opprinnelig elev av Mabuni ved Doshisha-universitetet i Kyoto, og mottok Shihan-tittel fra Mabuni i 1950. Han har blitt omtalt som en av Mabunis dyktigste elever. Han lærte senere Jugo Shizen-ryu (Uechi-ryu) av mester Seijiro Sakihama og videreutviklet dette systemet til det han kalte En-ryu Goshin-ken (sirkelskolens selvforsvarssystem). Han nektet i mange år å undervise andre, men gikk omsider med på å undervise en mindre gruppe instruktører ved Doshisha, inkludert mester Uehara, Yamashita og Tomiyama. I 2010 utnevnte mester Fujimoto Sensei Tomiyama til en av tre offisielle arvtakere av hans karatesystem, og En-ryu Goshin-ken utgjør i dag kjernen av Kofukan karate. Han lærte Tomiyama kataene Uechi Sanchin, Higaonna Seisan og Sanrinryu.

Yamashita Bunichi og Uehara Katsuya 
Tidligere sjefsinstruktører ved karateklubben ved Doshisha-universitetet i Kyoto, og mestre i Doshisha Goju-ryu. Begge var elever av mester Mabuni. Veiledet Sensei Tomiyama og introduserte ham for mester Fujimoto. Overtalte Fujimoto til å ta imot elever og undervise.  

Sakumoto Tsuguo (1947-) 
Mester i Ryuei-ryu karate og elev av mester Nakaima Kenko (1911-1989), 3. stormester av Ryuei-ryu. Var en av Nakaima Kenkos tjue opprinnelige elever da han bestemte seg for å dele Ryuei-ryu med verden etter tre generasjoners hemmelighold. Mester Sakumoto ble verdenskjent etter han vant en rekke internasjonale konkurranser ved å demonstrere Ryuei-ryu kata. Lærte Sensei Tomiyama kataene Heiku, Paiku, Pachu og Anan.  

Tomiyama Keiji (1950-) 
Medgrunnlegger og sjefsinstruktør i Kofukan sammen med mester Omi Naoki . De fakto grunnlegger av det vi i dag kaller Kofukan Shito-ryu kempo. Elev av både Tani Chojiro, Fujimoto Hiroshi, Uehara Katsuya og Yamashita Bunichi. Sensei Tomiyama mottok i sin tid Shihan-tittel fra både mester Tani og fra mester Fujimoto, og han er i tillegg høyt gradert i både Goju-ryu og i Shinto Muso-ryu Jodo (fekting med kort stav).  Shito-ryu 9. Dan, Tasshi.

***

Merk at alle navn i denne artikkelen er skrevet i østasiatisk stil, altså med etternavn før fornavn.

***